Stille før stormen.

Fra en sliten pult har min egen virkelighet fått motstand i mange år, så tenk dere det antiklimakset ved å få fortalt at det plutselig er greit. Det finnes like mange virkeligheter som det finnes mennesker. Ingen har rett, ingen tar feil.
Dette at alle er forskjellig er jo koselig, og jeg har jo alltid ment sånn halvkreativt at alle innehar fantastiske fabuleringer, eller metaforer for det samme fenomenet, men når foreleseren vil ha dette til å bli at det derfor finnes like mange sannheter som det finnes mennesker er for meg det samme som å ønske anarki velkomment. På lik linje med å si at alle er like smarte for vi er født med samme utgangspunkt, eller at gulost er gulost, eller at hvis du følger oppskriften blir alle kaker like gode. Løgn.

Hvis alt er sannhet er også alt løgn. Hvis sannhet er rett, og at det som er sant for deg rettferdiggjør dine handlinger, kan man åpne alle fengsler.

Videre sier samme lyshode at alt vi tror på og har en felles forståelse om er sosialt konstruert og finnes ikke uavhengig av oss. Skulle ønske Hanne kunne tegne en verden uten mennesker, der elgen sitter på face og rotta filosoferer rundt hulelignelsen. Selvfølgelig er den skapt av oss, for oss.

Jeg ser for meg et stort pepperkakehus, der folk har satt seg til å gnage på forskjellige steder og alle roper og gnåler over hvor flott det er å sitte akkurat der å slikke. Jaja, men det er samme pepperkakehuset.

Har spist alt for mange tørkede aprikoser i håp om å bli kvitt migrenen.