Endelig. I dag skulle jeg ikke bli grinete over noen ting. Alt har gått fin fint! Eller, barnestolen til bilen gav meg et lite helvete, Dyret ville ikke sove, ville ikke godta et nei, ville ikke dele. -Og jeg begynner å få en liten julemage. Men bortsett fra det har ting gått helt over forventning. Den nye Barbie-filmen var drit spennende, selv om det er andre gangen jeg har sett den, og jeg var idioten som kjøpte den. Fikk mail om at jeg er oppmeldt til konten, det er jo en glede. Det beste var jentekveld med pizza og slarv, kun avbrutt med diskusjoner rundt hvor mye vi hater de som sladdrer, så litt mer slarv.
Jeg satte meg lykkelig ned i sofaen. Juleøl til venstre, en voldtatt tårnkake til høyre. Facebook i midten. Gleden begynte å krype oppover beina, for å bli fryst av kjenningsmelodien til CSI Miami. Horatiofaen! Jeg gidder ikke hyle, eller skrike, men den faens amerikaneren som mener at den rødtoppdotten er et troverdig forbilde, en neste messias, betongtarzan omringet av hjelpesløse nek og naive barn som trenger en ny onkel, den idioten, er uheldigvis for karma en rik jævel, men ikke blant mine favoritter.
Jeg ville gledelig heller ha slådd tåa mot en hard kant hver eneste dag, hvis det var prisen for å få slettet den mannen fra verdens kollektive hukommelse.
Jeg går heller å legger meg med Johan Harstad. God natt.
Dyret og a Mor.
Det er viktig å ta bilder...sykt mye bilder!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar