Jeg, meg og Dyret.

Vi elsker de vi ser våre beste egenskaper i.

Hvert år, etter å ha handlet julegaver, kommer jeg hjem med en pose full av godsaker til min storesøster. Det har ingenting å si hvilket antall kvitteringer jeg har presset ned i samme lomme, poser fra diverse eller gode tanker, det er alltid til henne. Jeg ender selvfølgelig med å ta halvparten til meg selv.
Nå har Dyret overtatt litt av posene, noe som er hakket værre. Søsteren min er såå gammel at det er forsent å gjøre skade, mens min datter blir en bortskjemt liten promp. "Mamma, jei vil ha den!" Når jeg lyver og sier at mamma ikke har penger får jeg tørt tilbake at jeg bare skal se i lommen min.

Men jeg er forelska i Dyret, hun gir meg sommerfugler i magen! Heldigvis vil hun ikke ha dyre ting. Det gøyeste hun vet er plaster og pinner med klistremerker på. Hun bruker pinnen til å lage rare lyder og skade seg selv, slik at hun kan få et plaster. Da er det en bra dag.

De jeg alltid glemmer å kjøpe gave til er brødre og barnefar. Ikke fordi de ikke er viktig for meg, tvert i mot, det er bare drit kjedelig å kjøpe gave til dem. Det ser også ut som det værste de opplever hvert år er å pille på gavepapir og samle sammen biter og bånd fra under sofaen. Jeg gjør dem en tjeneste ved å ikke stresse.

...Jeg ville egentlig bare si til kjente og kjære at jeg ønsker meg den lyseblå ildfaste formen til 99kr på Clas Olson.