Hver gang jeg legger meg for å sove er det noen i verden som aldri våkner neste morgen. Hver gang jeg snur meg, er det noen som faller. Noen andre gråter hvert sekund jeg bruker på å henge opp rene klær på en snor. For hvert lite pust jeg tar er det noen som sulter ihjel. For hver gang jeg klemmer rundt min datter er det noen som legger en kjærlighet til hvile. Når vi smiler mot hverandre er det noen...
Som føder sitt første barn. Som lukter inn en kjent lukt av noen de elsker. Som holder rundt den som gjør livet verdt å leve. For hver gang jeg hever stemmen til Dyret er det noen som gifter seg, som forelsker seg, som møtes for første gang. For hver matpakke jeg smører, er det noen som blir gode venner.
Ikke det ene uten det andre. Men ikke uavhengig av meg.
En gammel sjel hviser rasistiske tanker mot en sliten lampe, mens et karamellfarget kjærlighetsbarn leker bak veggen i leiligheten ved siden av. Naboen over meg sitter for å ta morgen-bæsjen, mens jeg står under for å gi min samboer en klem. Alle på trikken, tidlig en mandags morgen, har slått av en alarm og subbet seg til tannbørsten. Eneste forskjellen er mønsteret på sengetrekkene. Hver gardin i Oslo har blitt hengt opp av noen du sikkert har gått forbi flere ganger.
Alt skjer på en gang, uavhengig av meg. Alle er like. Det er ikke bare jeg som kjøper H-melk. Ikke bare jeg som ser på TV, istedet for de viktige tingene. Ikke bare jeg som elsker, noe, noen, mange. Ikke bare jeg som blir usikker, sur og dårlig av nyhetene. Bare jeg som skriver dette.
Dyret og a Mor.
Det er viktig å ta bilder...sykt mye bilder!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar