Lettelsen kom over stua for noen minutter siden. Verden var igjen rettferdig.
Tenk deg at den største bølla i klassen vinner en mill på flaxlodd. Hun du ikke liker blir sammen med han du er forelsket i. Den slemmeste får skryt av pappan din. Den mest barnslige representerer Norge...
Tenk deg et spill, der hele verden har hver sin brikke. Alle skal følge reglene. Den brikken som nesten alltid kommer først i mål eksploderer av sevje. Du, og alle andre, føler et ubehag. Alle fulgte reglene, brikken vant, og er en av de beste, men du skulle helst ønske at den ikke eksploderte. Kanskje til og med at den ikke vant i dete hele tatt. For ingen føler et nasjonalt rus, eller stolthet. Man snur seg bare automatisk vekk for å ikke bli truffet av sevjen. Føler at man må si undskyld for hver gang brikken havner på pallen.
Tenk om denne brikken var for eksempel russisk, eller britisk..eller tysk. Da forventet man nesten, eller håpte at en av våre egne eller våre naboland skulle gruse han. At hele verden med sin kollektive rettferdighetssans burde se at denne brikken tusler derfra i skam. Fy på den ekle brikken! Fy på det landet den representerer. Fy på hans landsmenn som ikke skjemmes! Vi skjemmes. Her i stua. Heier for første gang på et annet land. Men kanskje går han en dag tom for sevje...
http://www.vg.no/sport/ski/langrenn/artikkel.php?artid=10028588
Dyret og a Mor.
Det er viktig å ta bilder...sykt mye bilder!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar