Jeg sier opp som vegværing.

Det var med stor sorg at jeg oppdaget at jeg besvarte "hvor lenge er du på besøk?" uten å reagere. Da jeg parkerte bilen så jeg ikke opp mot mitt barndomshjem, men mot kåken til min bror.

Jeg kjenner ikke halvparten av de som står foran meg i køen på Spar. Alle som var baby da jeg flyttet er enten blitt to meter høye eller supermodeller. Alle jeg satt i fanget til har fått grått hår. Jeg hilser på naboen, bibliotekdamaen og min far på sykehjemmet.

Min bestemor sa at en må velge mann ut fra skotøyet hans. Han burde ha skikkelige arbeidsko, som var såpass at de kunne arves. En "nyrik" kompis av min bror hadde på seg skinnstøvler med åpne lisser som jeg kunne speile meg i, jeg elsket dem. Alle de andre lo og hvisket. Hvorfor? Har jeg blitt fjollete? Jeg lo sammen med dem før.

Min far sa at en kan lese hvordan et menneske er ved å se på hvilke bøker som er i bokhyllen deres. Ingen jeg var til har bokhylle, bare pyntehyller med sorthvittbilder av babyer i. Derfor later jeg som at jeg ikke leser når jeg er hjemme. Jeg bare tegner bilder som skal være inni dem. Jeg tror visst jeg er noe. Hvorfor la jeg merke til at bøkene manglet?

Jeg har blitt snobbete. Største gleden fra handleturen var at de hadde moden avocado. (heia Spar!). Til lunsj ble det pastasalat med pesto, mamma spiste det på avstand med lukkede øyne;) Jeg gav henne "huffdastakkarsdeg"-ansiktet mitt. Har jeg blitt hjernevasket? Hvorfor kan ikke jeg nyte en mikrovarmet grandiosa lengre?

Ute på trammen i vinterkulda fikk jeg et tilbakeblikk av meg som 14-åring. Det var mer sne. Det var luer og latter og en storebror av noen som kastet meg i en snefonn. Nå var det bare tomt. Bare en flate med hus på. Noen hus med varme venner inni, andre hus med ansiktsløse øyværinger. Kjente veier, men ikke mine gater.

Småplassjarmen biter ikke lenger heller.
På flyplassen i brønnøysund kom vi til en ubemannet innsjekk. Da dama endelig valgte å dukke opp til oss tre som sto i kø, fikk jeg beskjed om å betale overlast for bilstolen. Jeg har aldri betalt for den. Ikke i Oslo, ikke i Trondheim, ikke engang i Mosjøen hvor Widerøe har hovedkvarter. "Sånn er det her!" Meeeen, jeg betalte jo ikke de siste fire gangene jeg var akkurat her. Da fikk jeg blikket. Det hvemtrorduatduerblablablamedboblejakkendin? I tillegg fikk jeg blodkjeft for at jeg var for sent ute, noe som gjorde meg flau nok til å løpe gjennom sikerthetskontrollen, som er på en meter. Det er en, bare en, gate-desk på flyplassen i Brønnøysund. Jeg var den første som kom. Plutselig kom jeg på at det var jo den jævla dama som hadde kommet sent til jobben sin, ikke jeg som bare kom slentrende, men da var jeg allerede avskjermet, hun var symbolsk beskyttet av en glassdør.

"Hvor skal vi Nora?" "Hjem til Oslo...hjem til pappa". To fly senere var jeg hjemme. Til en skog av vandrende mennesker, til et hav av butikker, cafeer. til en overflod av kjente ansikt. Jeg elsker Vega og det ekte havet, den rene lufta od de som kjente meg fra starten. Men jeg kommer bare på besøk.

"Mamma og Nora er bestevenner...og pappa. Tre bestevenner."

Jeg skriver veldig seriøs oppgave...veldig!

Til nå har jeg lest mye på Tv2 sine nyhetssider, tittet litt på VGtv, ledd av en dame som går feil vei i en rulletrapp på youtube, bladd i en fet bok om nordiske ordtak for å finne en fresh statusoppdatering og spist pizza.

....kommer sterkt tilbake.

Jeg, meg og Dyret.

Vi elsker de vi ser våre beste egenskaper i.

Hvert år, etter å ha handlet julegaver, kommer jeg hjem med en pose full av godsaker til min storesøster. Det har ingenting å si hvilket antall kvitteringer jeg har presset ned i samme lomme, poser fra diverse eller gode tanker, det er alltid til henne. Jeg ender selvfølgelig med å ta halvparten til meg selv.
Nå har Dyret overtatt litt av posene, noe som er hakket værre. Søsteren min er såå gammel at det er forsent å gjøre skade, mens min datter blir en bortskjemt liten promp. "Mamma, jei vil ha den!" Når jeg lyver og sier at mamma ikke har penger får jeg tørt tilbake at jeg bare skal se i lommen min.

Men jeg er forelska i Dyret, hun gir meg sommerfugler i magen! Heldigvis vil hun ikke ha dyre ting. Det gøyeste hun vet er plaster og pinner med klistremerker på. Hun bruker pinnen til å lage rare lyder og skade seg selv, slik at hun kan få et plaster. Da er det en bra dag.

De jeg alltid glemmer å kjøpe gave til er brødre og barnefar. Ikke fordi de ikke er viktig for meg, tvert i mot, det er bare drit kjedelig å kjøpe gave til dem. Det ser også ut som det værste de opplever hvert år er å pille på gavepapir og samle sammen biter og bånd fra under sofaen. Jeg gjør dem en tjeneste ved å ikke stresse.

...Jeg ville egentlig bare si til kjente og kjære at jeg ønsker meg den lyseblå ildfaste formen til 99kr på Clas Olson.

Farsdag for meg.

Med mindre en ble ruget frem i en kasse så har alle en far. En mannsfigur, Et forbilde, En oppdrager. I dag finns det flere som kan fylle denne rollen, men for meg er det kun en mann.

Min far ble født før krigen, oppdratt av en som ikke forsto seg på hans utforskertrang og svake arbeidslyst. Han reiste ut til verdenshavene, ble forelsket, trakk tenner og så verden. Historiene er mange, og jeg har samlet puzlebiter av dem. Videre ble han utdannet og kom hjem som en gift småbarnsfar etter år i Tromsø. Det var derfor jeg søkte dit. Puzlebitene ble mange. Huset de bodde i, skolen han gikk på, gatene han vandret i, luften han pustet, havet han så.
Hvorfor han kom tilbake til en øy der få tok han inn i den varmeste delen av stua er vanskelig å begripe. Han kunne ha erobret hele verden. Jeg tror jeg fikk mange freebes for å være hans datter. Mine svakheter ble oversett, men snakket om. Derfor sitter jeg her, etter en kamp om å hedre han, som en sterk, snill og utdannet småbarnsmor. Eneste skåret i gleden er at sofaen min er 100 mil fra hans.

Den som ikke kan hans navn, som ikke har ledd i hans nærvær, eller gledet seg over hans iver etter å gjøre øya hans til et verdig sted å være for alle som har murt sinn grunn der, den personen kjenner ikke jeg. Allikevel gjør hjertet mitt et hopp hver gang noen gir meg et tegn om at min far er et fantastisk menneske. Han har alltid vært mitt lys på veien ved å gjøre meg arrogant nok til å bryte ut og finne min verden.

Så farsdag for meg er å fargelegge mitt bilde av den som har gitt meg halve min kropp, hele mitt sinn og all min tro og evne. Min beste egenskap har jeg fått fra han; lyst til å se de rundt meg, se deres ressurser og glede meg over hvor heldig andre kan være. Det er ikke enkelt, jeg er fra en øy der janteloven lett kan lage skogsbrann. Men jeg har lyst.

Fra sterk og stolt, til et sykehjem, med et bilde av oss på nattbordet. Det er min største sorg. For på veien til å gjøre han stolt av meg har jeg forlatt han. Min datter roper "bestefar sin" hver gang hun ser en gåstol. Hun har ikke fått mulighet til å få andre minner av den mannen som betyr mest for meg. Han som har formet mamman hennes får ikke forme henne. Derfor er jeg glad han levde på den øya han elsket mer enn verdenshavene, for han har tidligere elever, naboer, partifeller og menighet rundt seg. Jeg får tilsendt bilder og meldinger, og de puzlebitene sparer jeg til hver gang jeg kan være ved siden av han igjen.

Stille før stormen.

Fra en sliten pult har min egen virkelighet fått motstand i mange år, så tenk dere det antiklimakset ved å få fortalt at det plutselig er greit. Det finnes like mange virkeligheter som det finnes mennesker. Ingen har rett, ingen tar feil.
Dette at alle er forskjellig er jo koselig, og jeg har jo alltid ment sånn halvkreativt at alle innehar fantastiske fabuleringer, eller metaforer for det samme fenomenet, men når foreleseren vil ha dette til å bli at det derfor finnes like mange sannheter som det finnes mennesker er for meg det samme som å ønske anarki velkomment. På lik linje med å si at alle er like smarte for vi er født med samme utgangspunkt, eller at gulost er gulost, eller at hvis du følger oppskriften blir alle kaker like gode. Løgn.

Hvis alt er sannhet er også alt løgn. Hvis sannhet er rett, og at det som er sant for deg rettferdiggjør dine handlinger, kan man åpne alle fengsler.

Videre sier samme lyshode at alt vi tror på og har en felles forståelse om er sosialt konstruert og finnes ikke uavhengig av oss. Skulle ønske Hanne kunne tegne en verden uten mennesker, der elgen sitter på face og rotta filosoferer rundt hulelignelsen. Selvfølgelig er den skapt av oss, for oss.

Jeg ser for meg et stort pepperkakehus, der folk har satt seg til å gnage på forskjellige steder og alle roper og gnåler over hvor flott det er å sitte akkurat der å slikke. Jaja, men det er samme pepperkakehuset.

Har spist alt for mange tørkede aprikoser i håp om å bli kvitt migrenen.

Kømøskøløske!

Halla serr sjera løsk.

Har søtte 4 intensive dager med kølløkvelølse, og vridd hjørnepølse til den ugjenkjennelige. Har fått prøvd mine ferdigheter som tilhenger, arrangør, bitch og dårlig tøper. Har lært at alle ORD har betydning, og at en lærer er både en språk- og faglærer som må ha øløvens språkutvikling i bakhodet. Løsk.

Mørønødø har facelaisø. Åke Verb og Nyrnes er kømøskøløske. Søre bor ved siden av , drikker kaffe her og røper. ORD! 1 juni er det over for dem, som hopper av vogna jeg skal sitte med viderø på. Ut på flæ og bli flu, BØKKE flu. Pøceløsen er varm.

Kommer det til å gå som smørøde for mørønøde på økseamøskeløske? Hvem vet? Jeg har ihvertfall full kontroll. Alt på G. -Full. Tøbørgerøge godt, nam nøm. Savner de andre, bollen av kunnskap er blank. Tøbørgerøge...

Tror dette er kvelden lissom, hatsk, løsk, nei nei. Jeg har alle ordene inni hodet. På øskeløske..nei eksamnøløske...den dagen skal alt komme rett ut, i riktig rekkefølge. ø.

Nordmenn i London!

Herlig, Fantastisk, Endorfinfyllt, Vakkert, Spennende...jeg går tom for adjektiver. Turen til den britiske hovedstaden med Danskepølsa var det beste på lenge. Vi var ikke turister, vi var ikke veggpryd, vi var wannabees;) En god tredjedel av tiden satt vi å stirret på andre individer, på undergrunnen, bak cafevinduet, i hagen...stirret og observerte, som om vi var helt hektet på et britisk realityshow. Vi ble kjent med uttallige karakterer. Så, resten av tiden, etterlignet vi deres livstil for alt det var verdt. Snakket språket, sov i samme seng, dunket sammen. "im so solly!" "Oh, fats kvite allrigh!"

Basen for hele herligheten var et smalt forstadshus, som hentet fra Harry Potter. Der bodde han lyse, ariske som var sammen hun lille, vakre, mørke. Så hadde vi han pene, furtne;) Ja, og hun høye, smale, omgjengelige og til sist den blonde bomba! Vi sang nasjonalsangen, vi snakket om olje, vi diskuterte hvor mange ord som burde vært lovlig i en enkelt setning. Vi drakk vin. Vi var de norske, så gruppen var nok todelt...Begge fikk nok sett litt av hvert av reality, med andre ord. Det hele resulterte merkelig nok i å søke etter seriøse fakta om Norge på nettet. Jeg vil nå gi dere et utdrag av hva den ariske og den furtne fikk frem. Ønsker alle god grilling av både pølser og lår.

FAKTA OM NORGE...på engelsk.

Norway's real name is Noreg. However, when Russia became allies with aliens, they seized Noreg and changed the name to Norway because they found that easier to say while bashing Capitalism. Silly Russians, Trix are for kids!

"Noreg" is the true and original spelling of "Norge". Unfortunately, only about 20% of the Norwegian population have the brains to understand this.

Capital: Oslo. Name originates from the Russian word "Осло", or "City of Donkeys" / "Eselbyen".

Official Currency: Record albums from DDE and Sputnik (both black metal bands). 1 DDE equals 100 Sputnik. 1 Sputnik equals about £15, or the price of a cup of coffee.

Common currency: Most trades are done with sheep, whales, lutefisk, smalahåve or Viking helmets with horns.

Economy: "Pretty darn well, like a well oiled machine". The government is one of the wealthiest in the world thanks to astronomical taxes (115% Federal Tax, 60% Anything Tax). Norwegians monthly salaries are equivalent to Bill Gates' fortune, but because of the tax, which is 99%, and that everything costs several times more than any other country, the average Norwegian has less money to spend than an asian child labourer or a chilean citizen. The Norwegians are not really filthy rich, as money laundering is so popular that the money cannot be anything but clean. Besides, it is popular to help friends and aquaintances with odd things, so that directors of water cleaning facilities can get cheap bargains on farms in Africa.

Government: An unique combination termed a Federated Satanistic Socialist Monarch Empire.

Prime Minister: Jens Stoltenberg, after violently deposing Kjell Magne Bondevik in a bloody coup with a baseball bat. However, the Norwegian people are in reality ruled by Jonas Gahr Støre due to the fact that he is the only Norwegian to appear on CNN's History of the Known Universe.

National Food: "Grandiosa", a brand circular cardboard smeared with reindeer testicle paste, disguised to look like pizza, and "Lutefisk". otherwise the Norwegians only eat fish (in whatever peculiar form it even may be).

National Drink: Potato moonshine Karsk Mead (Mjød) on the rocks (rocks may be substituted with stones). and fish...

National Song: "Ut mot havet" by Rune Rudberg

National Cheese: Brown cheese, a sweet mixture of goat cheese and curds. Fishcheese...

National Bird: Scandinavian Black-bellied Dipper (Cinclus cinclus), locally known as Fossekallen. Even though Norway have the White-tailed eagle, which makes the Bold Eagle look like a dwarf colibri, Kjell Magne Bondevik, after a big dispute with George W. Bush and his ego, decided that we needed a smaller bird not to embarrass USA. Since Norway don't have any colibris, they took the most unknown bird they could dig up, and because, after its death they sold the Norwegian Blue to Monty Python so they could complete the "Dead Parrot" sketch.

National Sport: Skiskyting (Norwegian Drive By Shooting). This sport is commonly used all over Norway, because it's very simple. You just take a rifle and then you begin to shoot other strangers. Killing is not illegal, but you score less points doing that. Making the person disabled is the best you can do in this sport. Therefore it's many disabled people in Norway.

.....

Dette var en smakebit...
Det kan sies at da jeg skulle dra hjem vurderte jeg å låse meg inne på doet på Starbucks med vilje oog at når jeg kom til Taxfreen på Rygge fortsatte jeg å snakke britisk. Jeg har i dag abstinenser i form av hat mot potteplanter og norsk melk. Ble også litt agressiv av nynorske bokstaver for et lite øyeblikk siden.